Til Minne

If tears could build a starway and heartache make a lane. We would walk the path to heaven and bring you back again.

Turbo (Toypuddel) f. 30/5-2007 d. 4/8-2011.
Gladgutten vår blei påkjørt og døde, kun 4 år gammel. Utrolig trist for oss alle, men ekstra trist for Aleksander som var den stolte eier av denne godklumpen. Veldig lett å motivere i trening da han elsket alt av pipeleker og baller. Han gjekk aldri lei, kunne leke og trene i timesvis. Aleksander og Turbo var med på mange konkurranser på vårt treningsfelt i hundeklubben og gjorde det alltid glimrende der, dei prøvde seg også på ein offesiell konkurranse, men da blei Turbo mer usikker og syns det var skummelt med alt av folk og hunder på sidelinjen. Jeg og Turbo gikk en offesiell konkuranse og da disket vi på agilityen, men vant hoppklassen!

Turbo var en veldig sprek gutt som var med på lange fjellturer og likte også å være med på sykkelturer med Aleksander. Han var den hunden som alle unger vi hadde på besøk ville leke med og bære på. En tålmodig Turbo fann seg i det meste.

Vi savner deg enormt Turbo!
Pepsi ( Skogstrollet`s 2 Pepsi Passat) f. 27/2-99 d. 27/12-2010.
Snille gode Pepsi blei brått syk og fikk sovne inn 3. juledag, nesten 12 år gammel. Var frem til den dagen like sprek og glad som hun alltid har vært. Pepsi elsket agility og var en enkel hund å trene, hun kunne terpe på dei samme tingene om og om igjen. Blei ikke så mange konkurransene på oss da jeg ikke er så glad i å konkurrere, men vi hadde mange kjekke treningstunder og kurs i lag. Hun fikk 3. plass og sølvmerke på sin første konkurranse.

Savnet etter godjenta er stort av både to og firbeinte!
f. 25/11 -95 d. 15/1 2009
Nico var en japansk spisshund født i 1995 og blei vår første hund. Vi kjøpte han mens vi bodde i Stavanger og stamtavlenavnet hans var Wiclill`s Popso. Han bestod 30/4-03 bronsemerkeprøven i Ag.

Det er tomt i huset uten deg her Nico og jeg har mistet skyggen min gjennom 13 år. Savne deg Nico!
f.28/4-98 d.14/12-04

Lita var en berner sennenhund etter Nadya, den første berner sennenhunden vår.

Lita var ein fantastisk hund vi aldri kommer til å glemme, hun viste aldri noen form for aggresjon mot noe, ein utrolig godmodig hund med eit stort hjerte. Ein stor og god kosebamse som vi savner veldig!
Født 24/9-97 - død 13/3-04

Mira kjøpte me fra den kennelen Elisabeth jobba på ei tid mens me budde i Stavanger. Me var ei stund i tvil om me ville ha Rottweiler eller Schäfer, men etter å ha blitt kjendt med Lindy, mor til Mira, var me ikkje i tvil lenger. Ho var ein særs blid og kosen hund, noko Mira arva. Mira er den mest lettlærdte hunden me har hatt. Ho oppfatta ting veldig kjapt, og skjønte utrulig mange ord. Ho var veldig glad i folk og spesiellt hvis dei tok seg tid til å kose med ho. Samtidig var ho også ein god vakthund som ga beskjed når det kom framande folk "til gards". Mira vart brukt til å bera kløv når me gjekk på tur. Me trente også litt lydighet og agility for morro skyld. Me fekk bestått appelmerke i lydighet, men noko lenger kom me ikkje.

Vi blei advart når vi skulle kjøpe oss rottweiler, dei var farlige og eg veit ikkje kva. Men vi angra aldri, Mira var ein fantastisk hund. Me savne deg Mira, flokken er ikkje heilt den samme uten deg.
Etter mange år med puddel i familien skulle me nå prøva ut ein ny rase. Heila Elisabeth sin familie skulle vera med å bestemma ka rase detta skulle bli, me kikka på alt mulig rart, men kom gang på gang tilbake til Berner Sennen. Me såg dei var store og detta var mamma litt skeptisk til sidan ho til nå berre hadde hatt mellom og dverg puddel i hus :-) Men me blei meir og meir forelska i rasen og etter at me hadde bestemt oss, begynte jakta på hunden. Ein del telefonar rundt omkring så fekk me napp hos ein i Bergen som hadde ei tispa igjen! Det var evighetar å venta på at ho skulle bli leveringsklar, men når dagen endelig var der reiste me avgårde fulle av forventningar. Pappa vart noko skeptisk når den første me såg var far til valpane som var ein kjempestor og utrolig flott herremann. Nadya var den einaste som ikkje var henta og me tok ho med oss. Fra dag ein låg ho på rommet mitt oppi senga mi.... Etter kvart blei ho så stor at ho måtte få egen madrass på golvet :-) |

Me hadde mange fine stunder med Nadya, ho gjekk alltid laus heima på gården og holdt seg alltid der. Berre seks år gammal begynte Nadya å bli sjuk, det viste seg at ho hadde kreft. Ho skulle opererast for å gi henna ein sjanse, me var jo så uendelig glad i henna. På operasjonsbordet oppdaga dei at kreften var kome veldig langt og at det var lite å gjera med det. Dei lot ho sovna inn der på operasjonsbordet utan at me var til stades og det kjem me vel adri til å komma heilt over. Me skulle så gjerna ha vore der å fått tatt farvel, eller kanskje ikkje latt ho gå gjennom den operasjonen i det heila, berre latt ho få sovna inn heima med kjente rundt seg.

Nadya du var ein super representant for rasen og det har vore vanskelig å leva opp til den standaren du sette for andre hundar i ettertid. Du vil alltid ha ein STOR plass i hjerta til alle i familien. Me savne deg.